Mobbingen av de syke!

Statsminister Jens Stoltenberg satte i gang jakten i oktober 2009 på syke- og uføretrygdede.

I valgkampen hadde velgerne fått inntrykk av at det å velge rød/grønt var en garanti for opparbeidede rettigheter for alle som hadde betalt sin forsikring.

Grunne til Stoltenbergs jakt på syke mennesker var å få de vellykkede med god helse med seg i sin propagandastrategi for å ta folk som ikke er noen pressgruppe eller nesten aldri tør å motsi makta.

Jakten på de syke ble vill og forrykt samtidig som de syke ikke ble friskere av hetsen som de ble påført.

Dette var ikke forsøk for å få i gang en debatt men en ren mobbekampanje der professorer ditt og datt fikk boltre seg fritt om at alle uføre og syke var snyltere med dårlig moral.

Det er ganske få som har tatt til orde for at de som er blitt syke kanskje er de som har hatt for stor arbeidsmoral og på den måten har slitt seg ut.

En spesialist forsøkte seg i en avis!

Der ble han møtt med at folk som har slitt seg ut er stokk dumme?

Altså så er det alle som ikke sliter seg ut i arbeidslivet som er unnasluntrere og snyltere?

I ettertid har det heldigvis kommet en som sier at det ikke er så urovekkende tall allikevel, for mens sjukefraværet har økt moderat (7%), så har produktiviteten økt med 25%.

Kanskje det er en sammenheng i at de som har gjennomgått effektiviseringsprosesser er de som har slitt seg ut og som nå skal gå til grunne i skam!

Er det de som er blitt ufør og syke som har banet veien for de som i dag har økt kjøpekraft?

Jeg har ingen tro på at ledere, fagforening og forståsegpåere kan vite noe som helst om hva som fører til den enkeltes sjukdom.

Da er det rart at regjeringen Stoltenberg skal bruke akkurat disse til utredninger om syke og uføre!

På NRK sier forståsegpåer som er sosiolog at han kan bevise at folk sutrer seg til sjukemelding.

Denne sosiologen vet kanskje mye, men vet han hvordan det er å nå bunnen?

Har han blitt skilt, gått personlig konkurs, mistet sine kjære, blitt mobbet på jobb av leder, møtt motgang, eller fått en angst, depresjon eller slitasjeskader som er uopprettelige?

Det er mulig å "møte veggen" - det er mulig å bli sjuk - det er mulig å bli ufør.

La det også være mulig å være syk uten å bli forfulgt og hånet av ledelsen i Norge.

I respekt for at folk følger regler, sin moral og vurderer sin egen arbeidsevne.

Jens Stoltenberg vil pålegge syke en slik skam at de ender sitt liv.

Hvordan skal Stoltenberg klare å sortere de verdige syke og de uverdige?

Det Stoltenbergse velferdssamfunn er vel for alle?

Stoltenberg påstår at Norge styres av en sosialistisk regjering.

Hvilken elitesosialisme!

Bare den sosialistiske eliten og de med partiboka i orden skal kunne ta ut sykemelding og ha rett til å være syk uten at de mobbes?

Sosionomene og Stoltenberg må forstå at det er mulig å bli sjuk av mye og for mye!

Jeg håper at de som kaster seg på mobbekampanjen til sosialistene slipper å oppleve sykdom og uførhet.

Eller kanskje det er psykisk sykdom hos makteliten som trengs?

Vi kan begynne å lure på om all denne hetsen mot syke har bakgrunn i psykisk sykdom hos forståsegpåerne og elitepolitikerne?

Skatteetaten skaper sykdom

Når staten gjør folk syk!

Alle psykisk syke skal sperres inne?

Oslobyråd Sylvi Listhaug (FRP) var nylig i Dagsavisen og ville sperre inne på livstid alle som hun mente av de sykeste, som blant annet omfattet personer som kan være til fare for seg selv.

Om hun mente personer som har hatt psykose, eller alle typer psykiske lidelser, kom ikke fram.

En suicidal person trenger jo slett ikke å være psykotisk.

Hva er riktig å legge i begrepet “psykisk syk”, Listhaug?
Hva mener du når du bruker betegnelsen “psykisk syk”?

Er det positivt å ha et samlebegrep, slik man ville hatt om man også begynte å snakke om “somatisk syke”?

Vi spør blant annet fordi noen som betrakter oss som syke, og behandler oss ut fra en samleforestilling om hvordan psykisk syke er.

Politikere som synser sier blant annet at psykisk syke mangler sykdomsinnsikt?

Vi i det syke samfunn vet hva som feiler mange av oss!

Hva slike utsagn kan avstedkomme kan vi bare så vidt skimte! Når vi har vært i vår nød og ikke blitt trodd av folk som vi har bedt om hjelp, for eksempel politikere, orker vi ikke engang å skrive om.

Vi kjenner allerde litt for mange sjebner!

NAV vil nå fjerne uføretrygda til psykisk syke!

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/05/14/535213.html

Jeg har ikke klart det! Og nå er det nok!

Inlegg fra en som føler hetsen.

Kjære Jens og alle andre politikere
Jeg lurer på om det offentlige Norge skjønner hvor tøft det er å være rammet av sykdom som gjør at du ikke kan bidra til å gi inntekter i statskassa. Å være en som isteden er en som tapper statskassa. Jeg er blitt omdefinert fra å være et menneske til å være et problem. Hvordan tror du og alle der andre det er å bli fortalt jevnlig, i perioder mange ganger daglig gjennom media, at dette har egentlig ikke landet råd til? Nei, det er ikke de som virkelige er syke vi ønsker å ramme sier dere politikere, vi må bare få ned utgiftene og få folket i arbeid. Men kjære politikere og samfunnsvitere og alle andre som uttaler seg om dette, hvordan skal dere få dette til, hvis det ikke er vi som står for de virkelige utgiftene som bør komme oss ut på jobb igjen…. Hvor er logikken?

Selv vet jeg at jeg har prøvd alt jeg kan. Jeg kan ikke fortelle en glanshistorie om hvordan jeg klarte å komme meg tilbake i jobb etter en langtidssykemelding. Jo, forresten, jeg har klart det en gang, den gangen jeg blei skada i 1988, da var jeg sykemeldt i 7 måneder før jeg kom tilbake i 100% jobb. Jeg klarte å være et fullverdig medlem av arbeidstokken i 14 år etter at jeg blei skadet, før helsa sa stopp i 2002. 1988 ble jeg utsatt for en ulykke på jobben som i 2002 gjorde meg 100% arbeidsufør. Jeg er høyere utdannet, har jobbet siden jeg var ferdig utdannet, har hatt en stor arbeidskapasitet og har bidratt med min kompetanse. De som kjenner meg ser på meg som en resurssterk person. Jeg har ikke valgt å bli syk, men måtte kaste inn håndkleet i en alder av 46 år. Nå er jeg 54 år, og har altså vært en utgiftspost på statsbudsjettet i 8 år og kommer til å være det i resten av mitt liv. Det er TØFT å forholde seg til. Å bli rammet av sykdom er en ekstrem påkjenning i seg selv, det ikke bare handler om sykdom, det fører med seg veldig mye annet som .f.eks. endring i økonomi, sosial status, ensomhet osv. Sykdom er ikke noe man velger. De fleste sykdommer synes ikke utenpå mennesker, sånn er det også med min.

Jeg lurer veldig på hvorfor jeg skal måtte godta å bli utsatt for denne stadige offentlige sjikaneringen? Og alt dette snakket om dårlig arbeidsmoral, jeg vil heller stille det spørsmålet tilbake til dere politikere og andre bedresynsere, hva slags moral er det egentlig dere forfekter som stiller spørsmål ved andres moral… På seg selv kjenner man andre er nærliggende her……

Har jeg ikke MENNESKEVERD lenger? Har ikke samfunnet bruk for meg lenger fordi jeg tapper statskassa hver måned jeg mottar min uførepensjon eller for eksempel får gratis fysioterapi som gir meg en bedre hverdag. Jeg er en rein og skjær utgiftspost hvis man bare skal måle verdier i hard cash. Gro Harlem Brundtland sa så flott at det er typisk norsk å være GOD. Hva er å være god, hva innebærer det? Begrepet må ihvertfall ha blitt veldig innsnevret. Hva slags samfunn og verdier er det vi forfekter? Er det ikke plass til mennesker i Norge som ikke kan bidra økonomisk? Skal vi begå et kollektivt selvmord en gang i året slik at landet blir kvitt oss og får ned antallet mennesker som mottar trygdestønader. Det vil jo hvert eneste år komme nye mennesker som blir rammet av sykdom og ulykker. Jeg bare spør….. ja, jeg skjønner at det ikke er det dere egentlig mener. Det er bare det, at det er sånn det føles og oppleves av mange av oss som blir utsatt for det jeg ,og mange med meg, opplever som sjikanering. Når skal vi som er syke bli møtt med respekt? Jeg vil ikke ha medlidenhet, jeg trenger ikke det. Jeg trenger å bli møtt med RESPEKT som alle andre mennesker. Jeg vil ha lov til å leve et MENINGSFULLT liv selv om jeg ikke lenger er i stand til å delta i det yrkesaktive livet. Jeg vil ha RETT TIL Å LEVE og bli RESPEKTERT for den JEG ER - også med min sykdom, uten at jeg skal ha dårlig samvittighet for det, slik jeg ble respektert før jeg ble syk. Det må ikke være sånn at vi som mottar trygdeytelser skal føle oss skamfulle og føle at vi er en byrde for samfunnet.

Så kjære Jens og andre politikere, ikke angrip oss som er syke og snakk om oss som vi er udyr og parasitter som snylter. Vi er MENNESKER som alle andre mennesker og har krav på den samme respekt.
Det MÅ kunne gå an å diskutere hvorfor vi er mer syke og borte fra jobb/arbeidsliv uten å krenke de som er syke. Jeg blir gjerne med på den diskusjonen.


Hilsen en som ikke har klart det, men fremdeles er Sigrun.

Velger nordmenn og kvinner uføretrygd fremfor jobb?

Det er under enhver kritikk når det i dag fra SSBs side framstilles som om uførepensjonering dreier seg om fritt valg mellom uførepensjon og arbeid. En nærmere gjennomgåelse av det aktuelle diskusjonsnotatet bekrefter da også at denne påstanden savner noen som helst dekning i det framlagte materiale.

(Oppdatert: VG Nett har skrevet om saken. Som ventet ville ikke SSB kommentere kritikken.)

Det konkluderende avsnittet i diskusjonsnotatet er svært avslørende: Det konkluderes – uten at det har dekning i den foretatte undersøkelsen – med at det kastes bort masse penger på å uførepensjonere mennesker som frivillig velger dette i stedet for å jobbe. Deretter står det at “Dette har aktuell politisk betydning, etter som uførepensjonsordningen skal legges om som del av en større reform av det norske pensjonssystemet”.

Dagens utspill kan ikke forstås som noe annet enn et forsøk på å “myke opp” den norske opinionen foran de ventede angrepene mot uførepensjonsordningen.

Fra SSBs side burde man forstå at et slikt utspill vil føre til medieoverskrifter som NRKs “Velger uføretrygd fremfor arbeid”. Det finnes ingen vitenskapelig dekning for å framstille uførepensjonering som et fritt valg mellom uførepensjon og jobb.

Undersøkelsen sannsynliggjør at det er en sammenheng mellom antall uføretrygdede og stønadsnivået. Det er en helt banal observasjon: Hvis uførepensjonen ikke er til å leve av, vil det først og fremst være en politisk helt uakseptabel behandling av funksjonshemmede i samfunnet. Men selvsagt vil det da også finnes eksempler på mennesker som prøver å få seg jobber som de kan klare å leve av. I land med dårlige trygdeordninger har mange av oss med egne øyne sett det hjerteskjærende synet av mennesker med alvorlige funksjonshemninger som jobber med ett eller annet for at de skal kunne overleve.

Det er utrolig at vi i året 2009 skal oppleve slikt som forberedelse til et politisk angrep mot en uførepensjonsordning som heller er for dårlig enn for god.

Vi godtar ikke hetsen mot de utstøtte!

Våkn opp kjære medborgere.
Når skal vi slutte å godta hetsen mot folk som er syke i verdens beste land å leve i?
Nå manes det til kamp!
Vi sitter å godtar dag ut og dag inn politiske utspill om alle oss som snylter på det norske samfunnet!
Det verste av alt er at de fleste som dømmer oss kan sitte i samme båt som oss i morgen!
Skal vi hjelpe arbeidere som trenger hjelp når de dagen før har fortalt oss at vi er snyltere?
Ja vi må nok hjelpe dem også!
Folk gjør feil hele livet!
Det er mennesklig å feile!
At fordomsbyggerne blir revet med av politiske broiliere , synsere i Dagens Næringsliv og media som kaster seg på vitner bare om naivitet og mangel på kunnskap!
Vi godtar ikke dette lenger.
Vi nekter å blir puttet i bås!
At noen snylter på Norges Velferd nekter vi å ta all skylden for!
Det ingen ser er at det sitter haugevis med friske mennesker i full jobb og melker hullet i velferdsekken!
Nå skal vi samles og finne ut hva vi skal gjøre!
Makteliten er egentlig livredde for oss!
Derfor skal vi samles!
Dette blir ingen organisajon som skal huse snyltere!
Dette skal være en sterk samling av mennesker som er utstøtt av et arbeidsliv som skal effektiviseres mer for hvert år!
Denne effektiviseringsprosessen tar livet av folk!
Politikerne har jublet i 30 år over denne effektiviseringen!
Nå skal de ta de syke!